Hvem påvirker din kjørestil?

- Det overrasket oss at trafikklæreren har større påvirkning enn venner og familie. Vi mener det handler om at trafikkopplæringen i dag tar utgangspunkt i eleven og er individuelt tilpasset, sier Tor-Olav Nævestad, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI).  
 

Det kommer frem i en ny forskningsrapport fra TØI, utført på oppdrag for Norges Trafikkskoleforbund.  

Les hele rapporten her
 

Læring som virker og varer 

Trafikkopplæringen har endret seg mye i løpet av de siste 20 årene. Mens normen tidligere var tydelig instruksjon, blir elevene nå i langt større grad utfordret på å selv komme frem til de gode løsningene, ved at læreren legger opp til refleksjon med utgangspunkt i elevens bakgrunn og erfaring.  
 

- Et av målene i prosjektet var å kartlegge og vurdere variasjoner i trafikkopplæringen. Men funnene våre viser at trafikklærere fra nord til sør er nokså samkjørte i bruken av både pedagogiske virkemidler og undervisningsstil, sier Nævestad.  
 

Hele 92 prosent av trafikklærerne oppgir at de bruker veiledning i de aller fleste opplæringsløp. Samtidig er det bred enighet om at virkemiddelet må tilpasses hva som skal læres – noen ganger må instruksjon og demonstrasjon til. 
 

- Vi så også at lærerne var opptatt av å finne gode teknikker for å aktivisere og engasjere elevene. Trafikkopplæringen kommer gjerne etter en lang skoledag, og det kan være vanskelig å holde på konsentrasjonen, sier Nævestad.  
 

Modning bak rattet 

Føreropplæringen i Norge er verdens mest ambisiøse, og følger en trinnvis opplæring som er ment å gå over to år. Men det tar tid å bygge gode holdninger. De tidligere elevene melder jevnt over om et høyt læringsutbytte, men det er langt enklere å lære bort tekniske ferdigheter enn verdier og sosiale normer.  
 

- Her kommer mange trafikklæreres dilemma til uttrykk. Lærerne opplever å ha for kort tid sammen med elevene, til å virkelig få effekt av det holdningsskapende arbeidet som gjøres, sier Ingunn Haavi Finstad i Norges Trafikkskoleforbund.  
 

For det er jo gjerne sånn at elevene kommer til trafikkskolen med sikte på å få førerkort så raskt som mulig. Samtidig er lærerne opptatt av å sette elevene i best mulig stand til å ta trafikksikre valg. 
 

- Å lære å kjøre bil er en modningsprosess som handler om mye mer enn start og stopp. Vi hegner om den norske føreropplæringsmodellen, som legger opp til vurderinger underveis i opplæringsløpet og ikke bare på førerprøven, sier Finstad.  
 

Positive til ny teknologi i opplæringen 

Trafikklærerne ble bedt om å ta stilling til 16 ulike digitale virkemidler. Her er VR og simulatorer på den ene enden av skalaen, med svært beskjeden utbredelse, mens så mange som 68 prosent av trafikklærerne bruker ulike apper i undervisningen.  
 

- Vi finner at lærerne i stor grad har positive holdninger til teknologiske virkemidler i opplæringen, og ønsker å ta det i bruk. Samtidig har de ikke fått opplæring, noe det kan være et behov for fremover, sier Nævestad.  
 

Selv om så mange som 74 prosent av trafikklærerne er enig i at digitale virkemidler kan bidra til at elevene lærer mer, uttrykker 30 prosent av lærerne en bekymring for hvordan digitalisering vil påvirke relasjonen mellom trafikklærer og elev. 
  

- Dette er også en bekymring som vi må ta på alvor, slik at vi ikke rokker ved fundamentet i trafikkopplæringen, sier Finstad.  
 

Fra 1. januar 2025 innføres det nye krav til etterutdanning for trafikklærere. Bruk av ny teknologi og nye læringsmetoder, kan inngå som en del av det trafikklærerne vil måtte oppdatere seg på. Studien fra TØI viser at det å ha fått opplæring i bruken av teknologi, påvirker bruken av det.